Høsten 2024 bestemte Landbruksdirektoratet seg for å ta i bruk Designsystemet. Dermed ble de en av de første virksomhetene som tok løsningen i bruk, allerede før første versjon var lansert. Her deler de sine erfaringer med Designsystemet og tankene bak valget.
Raskere vei fra idé til ferdig tjeneste
Siden oppstarten av Designsystemet har Landbruksdirektoratet høstet erfaringer, bygget kompetanse og fulgt Digdirs videreutvikling av Designsystemet. I dag brukes Designsystemet i alle nye tjenester Landbruksdirektoratet utvikler.
Ifølge Henrik Levinsen, seniorrådgiver i Landbruksdirektoratet, merkes gevinstene både i utviklingsteamene og hos brukerne.
– Arbeidet går raskere og vi sparer både tid og penger. Samtidig blir veien fra idé til design, utvikling og ferdig produkt kortere, sier Levinsen.
Designsystemet virker også stressdempende.
– Vi slipper mange unødvendige diskusjoner. Vi kan bare vise til Designsystemet og si at det er sånn vi gjør det, forteller Levinsen.
Dette gjelder de fleste komponentene, og knapper er et godt eksempel. I stedet for å diskutere farge, størrelse og plassering i hvert prosjekt, kan teamene følge retningslinjene for knapper i Designsystemet.
Enklere å møte krav til universell utforming
Komponentene i Designsystemet er også testet mot kravene til universell utforming. Levinsen forteller at det gjør det enklere å oppfylle krav til universell utforming i deres egne løsninger.
– Brukerne får en enhetlig brukeropplevelse og kjenner seg igjen på tvers av løsninger, ikke bare hos Landbruksdirektoratet, men også hos andre etater, legger han til.
Behov for et felles designsystem
Før Landbruksdirektoratet tok i bruk Designsystemet, møtte de på flere utfordringer i utviklingen av digitale tjenester. Levinsen forteller at de blant annet manglet et enhetlig design, og at det var krevende å møte krav til universell utforming. De måtte starte fra bunnen av hver gang de skulle utvikle nye tjenester, noe som de brukte unødvendige ressurser på.
For å løse utfordringene laget de en designguide og ble enige om et felles rammeverk. De begynte å utvikle komponenter som ble samlet i et komponentbibliotek, slik at de kunne gjenbrukes på tvers av ulike systemer. Dette fungerte godt, men tiden var inne for å tenke enda større enn direktoratets eget komponentbibliotek.
– Vi trengte et designsystem, og vi måtte bestemme oss for veien videre. Skulle vi bygge vårt eget, eller ta i bruk et som allerede fantes? Timingen var god, for Digdir hadde allerede jobbet med Designsystemet en stund. Så vi kastet oss på, forteller Levinsen.
Gjenbruk av felles komponenter
I dag har Landbruksdirektoratet et eget React-komponentbibliotek som utviklerne benytter i arbeidet sitt. De samme komponentene ligger i Figma, slik at UX-designerne kan bruke dem i sitt arbeid. De har utviklet egne komponenter og har også begynt å tilpasse enkelte komponenter fra Digdirs Designsystemet. Hele biblioteket dokumenteres i Storybook.
– Vi er svært positive til å bruke flere fellesløsninger. Vi har mye å vinne på å bygge videre på det andre allerede har utviklet, og derfor synes vi at Designsystemet er en veldig god idé. Designsystemet brukes allerede i alle nye tjenester vi utvikler, og det vil vi fortsette med, forteller Levinsen.
Flere fellesløsninger i samspill
I sine tjenester bruker Landbruksdirektoratet flere av Digdirs fellesløsninger. Innbyggerne logger inn i tjenestene med ID-porten, og Maskinporten brukes til sikker datadeling mellom virksomheter. Med Altinn Autorisasjon styrer de hvem som får tilgang, slik at riktige organisasjoner kommer inn i deres systemer.
Bruker Designsystemet i Landbruksregisteret
Et eksempel på tjenester der Landbruksdirektoratet benytter Designsystemet er Landbruksregisteret, som nylig ble lansert som en ny versjon. Registeret brukes av saksbehandlere hos statsforvalteren og i kommunene blant annet i forvaltningen av ulike tilskudd. Her kan brukerne gjøre oppslag og få tilgang til informasjon om eiendommer, virksomheter, personer og arealer i landbrukssektoren.
Sterk delingskultur
I likhet med over 300 virksomheter er Landbruksdirektoratet med i Slack-kanalen til Designsystemet. De forteller at kanalen tilbyr mange nyttige diskusjoner og verdifull erfaringsdeling.
– Designsystemet gir oss også et fellesskap på tvers av virksomheter, med en sterk delingskultur og andre å diskutere med, sier Levinsen.
Veien videre
– Det er alltid rom for forbedring. Vi ser mange gode eksempler hos andre virksomheter, og det er stadig noe nytt å lære og strekke seg etter. Fremover må vi bli bedre til å dokumentere komponentene internt, og sikre god koordinering på tvers av prosjekter slik at vi unngår å utvikle de samme komponentene flere ganger, avslutter Levinsen.
Landbruksdirektoratet delte erfaringer under et webinar hos Digdir i oktober 2026.