Digital lommebok kan gi milliardgevinst

Innen 2030 skal staten tilby alle en gratis digital identitetslommebok på smarttelefonen. Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) har fått gjennomført en analyse av det samfunnsøkonomiske gevinstpotensialet ved å ta i bruk slike lommebøker. I det kommende arbeidet er det viktig å forstå hvilke tjenester som skaper verdi for innbyggere, virksomheter og forvaltningen.

I alt 54 mulige bruksområder er vurdert, og analysen viser at det er milliardbesparelse å hente bare ved å realisere 12 av dem. Løsningen vil også forenkle hverdagen for innbyggerne og bidra til bedre samordning av digitale tjenester.

Viser gevinstpotensial for noen utvalgte bruksområder

De 12 bruksområdene er analysert nærmere for å synliggjøre mulige effekter. Eksempler på dette er digitale bevis som kan fungere i Norge og på tvers av landegrensene:

• Digitalt førerkort og vognkort – anslått gevinst på ca. 395 millioner kroner.
• Digitalt finansieringsbevis ved bolighandel – anslått gevinst på ca. 120 millioner kroner.

Samlet prissatt gevinst bare for de utvalgte eksemplene er 921–949 millioner kroner over analyseperioden på ti år. Her inngår ikke andre mulige bruksområder som i sum kan utgjøre et betydelig gevinstpotensial.

Ikke mulig å sette prislapp på alle gevinster

– Analysen bekrefter at bruk av digitale lommebøker i Norge vil gi stor verdi. Samtidig er dette forsiktige anslag siden det ikke er mulig å sette en prislapp på alle gevinster, for eksempel bedre personvern og redusert risiko for misbruk. Det betyr at den reelle nytten trolig vil være langt høyere, sier direktør Frode Danielsen i Digdir.

Analysen viser at gevinstene kommer fra to typer digitale bevis:

• Digitalisering av fysiske bevis – for eksempel førerkort, helsetrygdkort, HMS-kort, aldersbevis, honnørkort og oppholdsbevis. Disse er i dag papirbaserte eller plastkort, og en digital versjon vil gjøre dem enklere å bruke og oppdatere.
• Digitale bevis som effektiviserer prosesser – for eksempel autorisasjon av helsepersonell, bekreftelse av studierett, EU/EØS-registrering, politiattest og finansieringsbevis ved bolighandel. Disse bevisene brukes ofte i komplekse prosesser, og en digital løsning kan redusere ventetid for brukeren og kontrollprosesser i forvaltningen.

Trinnvis innføring, mest etterspurte tjenester først

– Den digitale lommeboken er et viktig steg mot en mer effektiv og brukervennlig offentlig sektor. Vi skal sørge for at innføringen skjer sikkert og trinnvis, med søkelys på de mest etterspurte tjenestene først. Dette arbeidet vil skje i tett samarbeid med offentlige og private aktører, og med vekt på personvern og sikkerhet, sier direktør Frode Danielsen.

Analysen er utført av Capgemini Invent og Menon Economics på oppdrag for Digdir. Anbefalingene bygger også på erfaringer fra europeiske land og EU‑piloter. Danmark, Belgia og Sverige starter med de mest brukte tjenestene først og legger stor vekt på personvern og samarbeid mellom offentlig og privat sektor.

Kostnadene ved å utvikle og innføre selve lommeboken er ikke en del av analysen, siden det ennå ikke er bestemt hvordan dette skal gjøres. Sammen med Politiet og Utlendingsdirektoratet gjennomfører Digdir nå en utredning om hvilket konsept Norge skal satse på, blant annet hvordan staten skal samarbeide med privat sektor for å kunne lansere lommeboken.