Studenter til Digdir for å lære om digital lommebok

Studentene er allerede godt i gang med oppgavene, som skal leveres i mai. Temaene spenner fra kryptografi, kvanteteknologi, og personvern til universell utforming og helse.

Med på turen var også Tjerand Silde, førsteamanuensis i kryptografi ved Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi ved NTNU. Han leder blant annet NTNU Applied Cryptology Lab, en forskningsgruppe som designer og analyserer sikre kryptografiske protokoller og systemer. Tjerand kjenner derfor godt til både lommeboken og teknologien bak den. Vi tok en prat med to av masterstudentene som var på Sognebesøk.

Utforsker helsedata i lommeboken

Rodas Micael tar mastergrad i digitalisering i helsesektoren ved Universitetet i Oslo, og har en bachelor i informatikk og design fra samme sted. I oppgaven ser hun på hvordan helsedata kan tas inn i eIDAS 2.0 og den digitale lommeboka.

– Helsesektoren er veldig sammensatt, spesielt i Norge, og det handler om mye personlig og sensitiv informasjon. Jeg vil se på hvordan dette blir implementert, og hvem som blir inkludert og hvem som faller utenfor. Hvordan skal for eksempel eldre og folk med funksjonsnedsettelser bruke lommeboken, sier Rodas.

Hun kom fram til temaet for oppgaven nesten ved en tilfeldighet.

– Det startet egentlig med et helt vanlig Google-søk. Jeg leste om digital lommebok og eIDAS 2.0, men trodde ikke Norge hadde kommet i gang. Så fikk jeg snakke med en som jobber i Digdir, og fikk vite at arbeidet med å implementere eIDAS 2.0 allerede var i gang. Da ble det det, forteller hun. Hun likte at temaet lar henne kombinere teknologi, design og samfunnsperspektiv.

Hvordan dataminimering fungerer i praksis

Jakob Gundersen studerer cybersikkerhet og datakommunikasjon ved NTNU, med Tjerand Silde som veileder. Gundersen har lenge vært opptatt av personvern, og det var kryptografien bak lommeboka som gjorde ham nysgjerrig.

– Jeg så at det fantes et forskningsmiljø rundt lommeboka, og at kryptografi var et av hovedtemaene. Det var også mulig å komme med innspill til hvordan løsningen kan gjøres sikker. Da ble jeg veldig interessert, sier han.

Oppgaven handler om det man i lommeboksammenheng kaller for dataminimering eller selektiv deling. En bruker skal ikke måtte dele mer enn han må. Gundersen undersøker hvordan kryptografi kan brukes til å innfri løftene om personvern i EU-regelverket, og hvordan brukerne opplever det.

– Jeg vil se på om folk stoler på løsningen, om de opplever at dataene deres blir tatt godt vare på, og om de forstår hvordan dataene blir brukt, sier Gundersen.

Han skal bruke intervjuer i oppgaven, og vil også snakke med aktører som skal utvikle og ta i bruk løsningen.

Godt mottatt av Digdir

Studentene sier de ble godt tatt imot hos Digdir på Leikanger.

– Jeg var litt nervøs før jeg kom, men det har gått veldig fint. Alle har vært engasjerte og imøtekommende, og har gjentatt at vi bare kan ta kontakt hvis vi har spørsmål, sier Rodas.

Det ble mye informasjon på kort tid, men hun sier hun har vært komfortabel med å spørre igjen.

– Når man begynner å lese om dette, finnes det tusen artikler, og man vet ikke hvor man skal starte. Derfor er det veldig fint å ha folk som kan vise deg hvor du skal lete, sier hun.

Gundersen sa ja med en gang da invitasjonen kom midt i sommerferien.

– Jeg har alltid hatt lyst til å komme nærmere dem som faktisk utvikler løsningen. Kompetansen her er veldig høy. Foredragene har vært nyttige, og nå skal jeg hjem, gå gjennom notatene og finne ut hvem jeg vil kontakte videre, sier han. Han håper på en god dialog med Digdir videre i arbeidet med oppgaven.