Når digitaliseringen sprer seg som en farsott

Ting tar tid. På midten av 1990-tallet jobbet jeg med å utvikle en av landets første nettaviser. Vi hadde samtidig en idé om å etablere et virtuelt møtested der folk kunne diskutere, utveksle informasjon, formidle arrangementer – og til og med kanskje handle seg imellom. Det var minst ti år for tidlig. Det var så tidlig at det ennå rådet en viss skepsis i avisbransjen til at rubrikkannonser – kjøp og salg av stort og smått – var noe som folk kunne ha interesse av å lese på en skjerm...

Men resten av historien kjenner vi alle – og her sitter vi: Posthylla på jobben er avleggs og vi er helt avhengige av digital kommunikasjon. Vi klikker oss inn på sosiale kanaler flere ganger om dag, handler alt fra mat og klær, til byggevarer, treningsapparater og biler på nettet. Vi får det meste av nyhetene servert på en skjerm eller som lyd via vår smarttelefon. Bankene og betalingsløsningene som utgjør selv blodomløpet i samfunnet, er også blitt heldigitale – helt ut til oss kunder som ikke lenger trenger sette vår fot i et banklokale.

Digitaliseringen har kommet langt i mange deler av samfunnet, både i privat og offentlig sektor. Men det har samtidig tatt tid – ikke all digitalisering er like enkel å få til. Når det kommer til digital transformasjon, og særlig omstilling som krever vesentlig endring av måten vi jobber på, nye prosesser og samhandling på tvers av sektorer – er det nok av utfordringer og bremseklosser å støte på.

Så kom korona-krisen som har sjokkstartet digitaliseringen på flere områder. Det gjør også at vi ser på årene vi har bak oss på en annen måte: Hadde vi klart å håndtere en stenging av samfunnet like godt dersom krisen hadde rammet oss for to tiår siden? Den gang vi hadde mer enn nok med å gruble på om datamaskinene klarte å håndtere overgangen fra 1999 til 2000?

Neppe. Takket være at vi i Norge har nasjonale digitale fellesløsninger , kompetanse og en tradisjon for samhandling mellom virksomheter og sektorer, klarer vi både å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og samtidig ha evne til å løse nye problemer grunnet krisen. Digitaliseringsdirektoratet, Skatteetaten, NAV, helsesektoren, finansnæringen og en rekke private aktører leverer stadig nye digitale «koronaløsninger», ofte i tett samarbeid, til beste for folk og samfunn.

I denne podkasten snakker jeg med fagdirektør Jens Nørve i Digitaliseringsdirektoratet. Han leder arbeidet med Digitaliseringskonferansen og har i en årrekke snakket varmt for digitalisering og transformasjon på tvers. Hva tenker han om «digitaliseringsboomen» vi nå ser?

Gründer Fredrik Gulowsen som står bak «Nyby» er også med fordi han representerer et svært godt eksempel på samarbeidet mellom offentlig og privat sektor som har skutt fart under krisen. Gjennom Nyby kan kommuner og organisasjoner utløse velferdsressurser lokalt til beste for egne innbyggere som trenger bistand til store og små oppgaver som det offentlige selv ikke kan eller skal løse.

Gründeren er vel også den eneste som har gjort det kunststykket å få snakke om digitalisering av offentlige og private tjenester på nasjonalt tv – i primetime. Og som kollega Jens Nørve helt riktig poengterer i intervjuet: Gulowsen brukte ikke tiden hos «Lindmo» på NRK til om å snakke om teknologi, men om mennesker. For det er til syvende og sist det dette handler om – hvordan vi kan bruke teknologien til å skape en enklere og bedre hverdag for innbyggere og samfunn.