Språk og begreper
De ni mest sentrale begrepene er definert av juridisk arbeidsgruppe i prosjektet. Definisjonene er deretter lagt fram for utvidet arbeidsgruppe og referansegruppe. De har kommet med innspill og har deretter gitt sin tilslutning til definisjonene. Følgende ni begreper er omforent i arbeidsgruppen per i dag, og er et utgangspunkt for bredere forankring på tvers av offentlig sektor.
Representasjonsforhold
Relasjon mellom to parter der den ene (representanten) representerer den andre (den representerte).
Fullmaktsgiver er den representerte, og fullmektigen er representanten i et representasjonsforhold basert på fullmakt. Tilsvarende er vergehaver den representerte, og verge er representanten i et representasjonsforhold basert på vergemål.
Representasjon
Når noen opptrer eller gjør noe på vegne av noen andre.
For å representere andre må det foreligge et grunnlag for representasjon. Et slikt grunnlag kan være frivillig (eksempelvis fullmakt og framtidsfullmakt), det kan følge av lov eller offentlig vedtak (eksempelvis foreldreansvar og vergemål), rolle (eksempelvis lovlig representant og stillingsforhold), eller lignende.
Representert
Den som blir representert i et representasjonsforhold.
Representant
Den som representerer en annen i et representasjonsforhold.
Fullmakt
Viljeserklæring der den som gir fullmakten tildeler en person eller en virksomhet (fullmektigen) myndighet til å opptre eller gjøre noe på sine vegne.
Med viljeserklæring menes en erklæring som uttrykker en persons vilje.
Representasjonsomfang
Rammer for hva representanten kan gjøre på vegne av den representerte.
Representasjonsomfanget kan avgrenses i sak (hva representanten kan gjøre på vegne av den representerte) og i tid. Representasjonsomfanget fastsettes av den representerte, av offentligrettslig vedtak (vergefullmakt), av lovhjemmel (eks. foreldreansvar), stillingsforhold, rolle eller annet (retts)grunnlag
Samtykke
Å akseptere, godkjenne eller gi tillatelse.
Man kan samtykke på vegne av seg selv eller andre. For å samtykke på vegne av andre må det foreligge et representasjonsforhold. Ulike regelverk stiller ulike krav til hva som er et gyldig samtykke, som for eksempel hvordan et samtykke skal gis og hva den som samtykker skal ha kunnskap om før samtykket blir gitt. For å gi et gyldig samtykke må derfor vilkårene i det aktuelle lovverket samtykket innhentes eller gis på bakgrunn av, være oppfylt. For eksempel er ikke kravene til et samtykke etter forvaltningsloven de samme som kravene til et samtykke etter GDPR.
Vergefullmakt
Dokumentet som legitimerer vergen til å opptre på vegne av personen som har verge.
I vergefullmakten står det hvilke oppgaver vergen kan bistå med. Hva som står i vergefullmakten varierer ut fra hvilket bistandsbehov personen med verge har, og hva personen har samtykket til.
Tjenesteyter
Person, institusjon, firma e.l. som yter tjenester (til forskjell fra å produsere varer).
Eksempler på tjenesteyting er legekontor (yte helsetjenester), skole (tilby undervisning), økonomiske ytelser (tilby økonomisk støtte) eller bank (tilby banktjenester). Når staten og kommunene tilbyr tjenester, kalles de offentlig tjenesteyter. Når private bedrifter eller selvstendig næringsdrivende tilbyr tjenester, kalles de privat tjenesteyter.
Hvordan har vi definert disse begrepene?
Begrepsarbeid er omfattende og krevende, og er et kontinuerlig arbeid. Begrepene er definert av juridisk arbeidsgruppe i prosjektet, og fått tilslutning blant resen av prosjektdeltakerne.
Juridisk arbeidsgruppe er sammensatt av jurister fra:
- Skatteetaten
- Helsedirektoratet
- Utdanningsdirektoratet
- Nav
- Statens sivilrettsforvaltning
- Digdir
Hvis du har tilbakemeldinger eller innspill til definisjonene vi har jobbet med så langt, ønsker vi høre fra deg. Ta kontakt her