Utfordringer og behov

Språk og begreper

Digital representasjon berører komplekse juridiske og tekniske områder, men også språket vi bruker. Begreper som «fullmakt», «samtykke» og «representasjon» tolkes ulikt på tvers av sektorer, og brukes ofte om hverandre. Dette skaper forvirring både for innbyggere og tjenesteytere, og gjør det vanskelig å utvikle løsninger som fungerer på tvers. For å lykkes med en nasjonal løsning må vi etablere et felles begrepsapparat som er presist nok for fagmiljøene og samtidig forståelig for innbyggerne.

Dagens løsninger

Dagens løsninger for digital representasjon fungerer ikke tilfredsstillende av flere grunner:

1. Lokal utvikling uten felles retning: Mange virksomheter har laget egne løsninger, men uten nasjonal samordning.
2. Løsninger tas ikke i bruk: Fagområder benytter ikke tilgjengelig funksjonalitet.
3. Manglende standardisering: Det finnes ingen felles arkitektur, standardiserte grensesnitt, felles praksis eller begrepsbruk.
4. Manglende funksjonalitet: Eksisterende systemer mangler grunnleggende funksjonalitet.
5. Utilstrekkelig støtte og veiledning: Brukere og tjenesteytere har ikke nok informasjon eller hjelp.
6. Sektorer med egne løsninger har særskilte behov: Det er utfordring å avklare hvordan en sameksistens og samhandling mellom en nasjonal løsning og sektorløsninger for representasjon skal skje i praksis.

Juridiske hindre

Formkrav til fremtidsfullmakter

Vergemålsloven § 81 stiller krav om at fremtidsfullmakter skal opprettes skriftlig med to vitner som er til stede samtidig med fullmaktsgiver. Vitnene skal signere dokumentet mens fullmaktsgiveren er til stede. Disse kravene innebærer fysisk oppmøte og papirbasert signatur, noe som kan hindre digitalisering av fremtidsfullmakter uten lovendring. Mye tyder på at digital signatur, videoverifisering eller samtidighet over nett ikke oppfyller dagens formkrav.

Manglende register og stadfestelse

Det finnes ikke et nasjonalt register for fremtidsfullmakter, og det er heller ikke krav om stadfestelse for gyldighet. Det er derfor ikke mulig å få en samlet oversikt over aktive framtidsfullmakter i dag.

Statsforvalteren kan stadfeste at en framtidsfullmakt har trådt i kraft, og flere tjenesteytere krever en slik stadfestelse. Når Statsforvalteren har stadfestet ikrafttreden av en framtidsfullmakt, kan dette registreres i folkeregisteret. I folkeregisteret vil det i så fall bli registrert at det foreligger en stadfestet framtidsfullmakt, men det vil ikke framgå hva framtidsfullmakten gjelder, altså hvilke representasjonsområder den dekker.

Uklart representasjonsomfang

Fremtidsfullmakter varierer betydelig i innhold, noe som gjør det krevende å oversette rettigheter som er gitt i fullmaktene til digitale tilganger. Manglende standardisering hindrer effektiv digital bruk.

Samtykke – komplekst og sektorovergripende

Det er ikke avdekket absolutte hindringer i lov for digitalisering av samtykke, men ulike regelverk stiller svært ulike krav til gyldighet. For eksempel er kravene i GDPR vesentlig strengere enn kravene til samtykke for skolefoto. Dette må hensyntas i en nasjonal fellesløsning.

Personvern og taushetsplikt

Videre juridisk arbeid må avklare hvordan personvern og taushetspliktregler skal ivaretas i en felles løsning. Det er per nå ikke identifisert regulatoriske hindringer, men valg av løsning kan påvirke rettslig rammeverk.

Bruk i privat sektor

Det må vurderes om løsningen også skal kunne brukes av private aktører som banker og forsikringsselskaper. Dette kan reise spørsmål om statsstøtteregelverket og andre juridiske rammer.