WAD - Viktige standardar på norsk

Med innføringa av EUs webdirektiv (WAD) i Norge blir EN 301 549 og WCAG 2.1 sentrale dokument for å definere dei tekniske krava. No er standardane klare på norsk.

UU Tilsynet illustrasjon

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gav i andre halvdel av 2020 Tilsynet for universell utforming av ikt i Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) i oppdrag å utarbeide norskspråklege versjonar av dei sentrale dokumenta som beskriv dei tekniske krava.

Samarbeid

EN 301 549 og WCAG 2.1 er i utgangspunktet to uavhengige dokument. Omsetjingane har som ein følgje av dette, følgt to ulike formelle prosessar fram mot autorisering.

Digdir innleia eit samarbeid med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) hausten 2020, som er nasjonalt standardiseringsorgan (NSO) for ETSI-standardar i Noreg. Som NSO har Nkom vore ansvarleg for kvalitetssikringa av norskspråklege omsetjingar av EN 301 549.

Nkom og Digdir har arbeidd tett saman om både EN 301 549 og WCAG 2.1, og har saman utgjort arbeidsgruppa. I tillegg har bidraga frå referansegruppa vore avgjerande for at resultatet har blitt så bra som det er. Referansegruppa har bestått av nøkkelpersonar innan universell utforming frå både akademia, brukarorganisasjonar, offentleg- og privat sektor som har bidrege inn i omsetjinga med verdifull fyrstehandskunnskap.

I tillegg til arbeidet som er lagt ned av arbeidsgruppa og referansegruppa, har begge omsetjingane vore på open høyring. Dette for å gje alle moglegheit til å kome med innspel.

Standarden som no er omsett til norsk er av stor betydning for universell utforming av ikt-produkt og -tenester innan både privat og offentleg sektor, seier avdelingsdirektør Per Eirik Heimdal i Nkom.

Heilskap

Sjølv om EN 301 549 og WCAG 2.1 er uavhengige standardar, og omsetjingane formelt er to separate prosessar, er det i omsetjingane lagt til grunn lik bruk av termar. Dette for å sikre samsvar mellom dei to omsetjingane gjennom konsekvent språkbruk. Vidare er det lagt vekt på at dei norske omsetjingane både skal vere enkle å forstå og fagleg korrekte.

Ei heilskapleg og norsk språkdrakt, i kombinasjon med fri tilgang til innhaldet i dei to standardane, bidreg til at dei tekniske krava no blir meir tilgjengelege for brukarar, pliktsubjekt, utviklarar og andre som vil setje seg inn krava til ikt-løysingar.