Produsere og dele bevis
Et nøkkelkonsept i den europeiske digitale identitetslommeboken (EUDIW) er at virksomheter kan utstede digitale bevis som kan brukes til å bekrefte identitet, alder, kvalifikasjoner og andre relevante egenskaper. For å sikre at bevisene har en bevisverdi på linje med tradisjonelle papirbevis, er det noen viktige krav og retningslinjer som må følges.

Hva er et digitalt bevis (attestert attributt)?
Et bevis (ofte omtalt som attestert attributt) er en digital representasjon av informasjon som bekrefter spesifikke egenskaper, som identitet, attester, tillatelser eller roller. Dette er den viktigste nyvinningen med EUDIW, da det gir en ny måte å dele data på, og sikrer at informasjonen som deles er både pålitelig og autentisk.
Bevis utstedt til den digitale identitetslommeboken kommer i to former:
- Bevis utstedt av myndigheter eller organisasjoner som oppfyller kravene som kvalifiserte tillitstjenesteleverandører slik det er definert i eIDAS-forskriften. Typisk er dette førerkort, utdanningsbevis, resepter, bankkontoverifisering o.l. som er utstedt av en offentlig eller privat virksomhet og likestilles med et papirdokument.
- Bevis utstedt av aktører som ikke oppfyller de samme strenge kravene og derfor ikke må følge like mange regler. Typisk er dette mindre sensitive bevis som billetter, medlemsbevis, kursbevis o.l. som har bevisverdi, men det er ikke lovfestet at de skal likebehandles med et papirdokument.
Juridiske krav og rettsvirkning
Når du skal lage bevis for lommeboken, er det avgjørende å oppfylle kravene fastsatt i forordningen. Ved å overholde kravene kan bevisene oppnå rettsvirkning på samme måte som om du presenterte et papirdokument, slik som bekreftede kopier, noe som betyr at de vil bli anerkjent i juridiske sammenhenger. Tjenesten som får presentert beviset kan stole på at beviset er gyldig, og at det faktisk tilhører personen som presenterer det. Dette bidrar til å styrke tilliten mellom den digitale tjenesten og brukeren.
Autoritative datakilder
Bevisene som utstedes i den digitale lommeboken må baseres på autoritative datakilder. Det er en offentlig forpliktelse å tilby slike datakilder, slik at virksomhetene kan utstede pålitelige bevis. Eksempler på autoritative datakilder kan være:
- Offentlige registre, som Folkeregisteret eller utdanningsinstitusjoners databaser.
- Organer som bekrefter riktige kvalifikasjoner for et yrke.
- Offentlige myndigheter som tilbyr bekreftelse på identitet eller status, som for eksempel Skatteetaten.
Kvalifiserte tillitstjenesteleverandører
For utstedelse av kvalifiserte bevis (kvalifiserte attributter) stilles det omfattende krav til utstederne, tilsvarende kravene for tillitstjenestetilbydere. Attributtutstedere må følge strenge retningslinjer og sikre at informasjonen de leverer er nøyaktig og oppdatert. Utstedelse av kvalifiserte bevis fra en tjeneste vil derfor ofte skje i samarbeid, ved at tjenesten får bistand fra en kvalifisert bevis-tilbyder med å utstede bevis til lommeboken.
Mulighet for offentlige virksomheter
For store offentlige virksomheter kan det være aktuelt å utstede kvalifiserte bevis selv. Disse virksomhetene har kapasitet og ressurser til å oppfylle de nødvendige juridiske og tekniske kravene for å fungere som bevis.
Nasjonal sandkasse
Digdir vil i løpet av 2025 tilby en nasjonal «sandkasse» for digital identitetslommebok der alle som ønsker kan utforske muligheter og eksperimentere i et isolert og trygt testmiljø.