ARE KVISTAD: Velkommen til et nytt år! I dag skal vi snakke om planene vi har for videreutvikling av fellesløsningene i Digdir. Vi skriver 2023, og som du allerede vet, lytter du til en podkast fra Digitaliseringsdirektoratet. Mitt navn er Are Kvistad, men i dag skal jeg overlate mikrofonene til min kollega Olav Skarsbø. Han har tatt en prat med to av våre seksjonssjefer som begge jobber med forretningsutvikling. Det Jon Håkon Odd og Tor Arild Sunnevåg. I denne samtalen så kommer de inn på en rekke aktuelle temaer. De skal snakke om sikkerhet og tillit til våre løsninger, det handler mye om moderniseringsarbeidet som pågår på plattformene for både Altinn og ID-porten. Og også litt om det som kommer på videreutvikling av elektronisk ID, innsynsløsningen eInnsyn og systemer for meldingsutveksling på tvers i det offentlige. Som det vil høres er begge to svært opptatt av at fellesløsningene fra Digdir må følge utviklingen slik at de alltid er relevant for de behovene som om innbyggere, virksomheter og forvaltningen har. Hør på dette.
OLAV SKARSBØ: Velkommen til en prat med to interessante kollegaer: Tor Arild og Jon Håkon er begge ansvarlige for strategi og tjenesteutvikling hos oss, og i dag skal vi snakke litt om sikkerhet. Vi har ansvar for mange samfunnskritiske løsninger. Hva tenker dere om det, i en verden der det er krig rundt oss?
TOR ARILD SUNNEVÅG: I det daglige er jo dette noe som preger oss, at vi i en verden og sitter med så mye usikkerhet rundt oss gjør at vi nok har litt ekstra fokus på sikker og stabil drift og de tiltakene som vi må gjøre. Og vi vet jo at vi har en del teknisk gjeld som vi ser kommer til å gjøre at hvis vi ikke setter i gang tiltak, blant annet på Altinn for å avvikle våre gamle plattform, så er vi i en veldig, veldig mye mer usikker situasjon om noen år. Det er jo grunnen til at vi sånn sett begynte å planlegge dette for noen år siden. Men samtidig: En avvikling av en så samfunnskritisk funksjon medfører også at våre interessenter der ute, det vi kaller tjenesteeierne, de må også gjøre et godt stykke arbeid for å løfte tjenestene sine over på andre miljøer, forslagsvis Altinn 3.
OLAV SKARSBØ: Så det er både en sikkerhetsissue, men er også en mulighet framover for å utvikle enda bedre digitale tjenester?
TOR ARILD SUNNEVÅG: Det er helt sentralt, ja, fordi plattformen vi hadde er jo ved sin veis ende, og vi vet at vi har tjenester der som ikke møter de nye kravene på universell utforming, og også ikke har de mekanismene som nye moderne tjenester krever. Så det er også for at vi skal kunne tilby en plattform som gjør at våre tjenesteeiere i offentlig forvaltning kan klare å lage enda bedre tjenester for publikum.
OLAV SKARSBØ: Dette gjelder vel deg også, Jon Håkon for ID-porten og tilhørende?
JON HÅKON ODD: Helt klart gjør det det. For det første er det viktig at de bruker disse fellesløsningene, at vi er i stand til - i et lite land som Norge - å løse de samme problemene en plass, sånn at offentlig sektor kan konsentrere seg om de oppgavene de skal gjøre, snarere enn å lage egne løsninger for alt. Så er vi jo der da, at fellesløsningene fra Digdir er en kjempestor suksess. Det over tusen kunder, over 10 000 tjenester som står på skuldrene til fellesløsningene våre. Og det gjør jo at vi er nødt til å styre utviklingen på en forutsigbar måte. For oss er det viktig, som Tor Arild er inne på, vi er nødt til å ha en stabil og sikker drift. Vi gjør store grep i tiden som kommer på modernisering av eID-infrastrukturen vår, og vi er nødt til å sørge for at fellesløsningene faktisk oppfyller det potensialet vi har i å få realisert de gevinstene. For det ligger veldig mye kost/nytte i å bruke fellesløsninger i stedet for å at hver etat lager sin egen løsning.
OLAV SKARSBØ: Begge fornyer plattformer nå, sant - vi får nye Altinn, og vi er i ferd med å etablere en ny plattform for ID-porten. Men er det ut fra et sikkerhets-issue, eller er det også andre behov?
JON HÅKON ODD: Sikkerhet er jo helt sentralt, både både for Altinn og for tillitstjenestene fra Digdir. Når det gjelder ID-porten-tillitstjenestene, så kjører de på en plattform som er i ferd med å bli teknisk utdatert. Det er nødvendig å gjøre grep, både for sikkerhet/sårbarhet, men kanskje mest av alt for å kunne levere moderne fellesløsninger som kan møte de nye behovene som kundene våre har.
OLAV SKARSBØ: Da snakker vi om sammenhengende tjenester, om agil utvikling, devops osv. Er det det vi for nå i Altinn 3?
TOR ARILD SUNNEVÅG: Det er det vi ønsker å oppnå, Ja. Så vil det alltid være noen løft som vil ta lengre tid enn andre ting. Alt vi klarer å løse er gjennom agil og smidig utvikling. Men vi girer oss mot at vi nå etablerer autonome team som responderer på nye brukerbehov og klarer å realisere de innenfor en kort periode innenfor de budsjetter vi har.
OLAV SKARSBØ: Og så bygger vi communities, sånn at kundene våre, offentlige virksomheter som bygger løsninger på dette, kan være med på å bidra til en felles plattform - bygd i fellesskap på en måte?
TOR ARILD SUNNEVÅG: Ikke bare det: Det er jo kjempekult - vi har jo nå faktisk tjenesteeiere der ute som bidrar med kode som kommer fellesskapet til gode. "Kode til gode"! Vi produserer altså en tjeneste som de ser, ok, denne kan vi sånn sett flytte litt lenger ned i stacken og så bli den tilgjengelig for alle tjenesteeierne. Et eksempel som jeg synes er utrolig kult er denne løsningen som gjør at vi kan presentere ledetekster og retning på tekst på arabisk format. Vi leser jo fra venstre til høyre og de leser jo andre veien, så vi har altså en løsning som "brekker om" appen til arabisk format og arabiske tegn. Om hvorvidt dette er lesbart for våre arabiske lesende innbyggere, det er jeg litt usikker på, men det er utrolig kult uansett. Spesielt at bidraget kommer fra en ekstern tjenesteeier og som kommer alle tjenester til gode. Den community- og den den den dugnaden som vi ser der - er ikke det kult?
OLAV SKARSBØ: Ja, tenkte du kanskje bare snu telefonen? Neida, det var tull. Men Jon Håkon, hva styrer du med om dagen?
JON HÅKON ODD: Jeg styrer med mye av det samme som Tor Arild gjør. Det viktige nå er at vi trenger å være et Digdir som er tilgjengelig for de som bruker oss. Tor Arild er inne på på noe av det, det med community, men vi er også nødt til å å være tilgjengelig for de kundene som bruker løsninger, som har behov. Klare å være lyttepost og ikke minst klare å være den som ser inn i glasskula, prøve å få vridd fellesløsningene til å løse de problemene vi får lenger fram i tid. Her skjer det veldig mye spennende i tida som kommer, det skjer mye i forhold til ny eID-strategi som er på trappene og som kommer til å gi veldig stor verdi på løsningssiden når når vi kommer dit. Vi gjør mye spennende på eInnsyn og det arbeidet som skjer, og vi er i ferd med å lande to viktige store strategier. En for meldingsutveksling og en for tillitstjenester. Det er et arbeid vi helt sikkert kommer til å fortelle veldig mye mer om utover året.
OLAV SKARSBØ: Og den eID-strategien, kanskje du kan si litt om den kanskje? For den har jo vært ute på høring nå, og den er vel under behandling i regjeringa, men der er ett av målene at vi skal gi en eID for alle. Hva betyr det?
JON HÅKON ODD: Nå skal vi utarbeide en handlingsplan når strategien blir vedtatt, da blir vi mer konkrete på det. Men jeg trur eID kommer til å handle veldig mye om å senke trinnet for digitalt utenforskap for alle de som av en eller annen grunn i dag ikke bruker digitale tjenester. Om det er fordi man er tolv år eller om fordi at vi har utfordringer med for eksempel vergemål og annet, så er det disse store problemene som vi skal adressere med denne strategien.
OLAV SKARSBØ: Og det løser seg ikke bare på teknologi, det må gjerne også gjøres noe på lovverket også?
JON HÅKON ODD: Ja, og som et forvaltningsfellesskap - det er ikke noe Digdir løser alene, men sammen med mange andre store og viktige statlige, kommunale og fylkeskommunale organ.
OLAV SKARSBØ: Digitalt utenforskap er vel er nok du også er opptatt av?
TOR ARILD SUNNEVÅG: Det er klart. Digitalt utenforskap er jo også litt mer mangefasettert, det er noen som snakker om "forvaltningsmessig utenforskap" der vi har mange unge som nå vokser opp og rett og slett ikke forstår de begreper vi bruker. Så jeg tror at vi har en ganske stor utfordring i forvaltningen med å ikke bare lage tjenester som er tilgjengelig for eldre og uføre etc, men faktisk se på hele befolkningen og se på hva de faktisk... Når vi nå brekker om til å være mye mer hendelsesorientert at vi klarer å presentere den informasjonen på et forståelig språk, og fortelle folk hvilke rettigheter og plikter de har inn mot det offentlige.
OLAV SKARSBØ: Og i digitaliseringsstrategien - vi er jo midt inne i den perioden nå fram til 2025 - så snakker vi også om sammenhengende tjenester. Vi har jo sju livshendelser som skal bygge opp om dette, så der bygger vi tjenester med brukeren i sentrum, og forvaltningen leverer sammen. Er det det du tenker?
TOR ARILD SUNNEVÅG: Jeg jobber veldig mye med datadeling, og der har vi et ganske stort lerret å bleke for å komme dit vi faktisk ønsker. Vi har mye på plass allerede, altså vi ha preutfylling av skjemaer etc, og vi diskuterte tidligere dette med redusert foreldrebetaling - der vi ser nå at kommunene kan hente den informasjonen, og så kan de foreta sin vurdering og fatte sitt vedtak. Kan vi kanskje tenke oss en verden der vi gjennom datadeling og gode løsninger ser at foreldrebetaling er faktisk en status som gir deg en rett? Og automatisk vil man jo da få den betalingen som man er forpliktat til å gi, i stedet for at vi skal ha masse regler rundt dette. Og kanskje det er mange foreldre rundt omkring i Norge som ikke vet hvordan og hvilke begreper de skal søke på når de vil ha redusert foreldrebetaling. De vet rett og slett ikke om retten sin. Kanskje kan vi presentere den rettigheten til den brukeren og si at du faktisk har rett på dette.
OLAV SKARSBØ: Så du ser for deg at tjenesten kommer til deg i stedet for at du oppsøker den eller søke om rettigheter du faktisk har? Det blir mer som barnetrygden: Den har man jo alltid fått?
JON HÅKON ODD: På veldig mange måter handler utviklingsplanen vår for 2023 om å modernisere og gjøre oss i stand til å adressere disse typer spørsmål. Vi trenger moderne plattformer, som står imot de utfordringene som finnes i samfunnet her i dag, og vi trenger tjenester som er kostnadseffektive og gir besparelser. Ikke bare for for de innbyggerne som skal bruke tjenestene, men også for forvaltningen, slik at forvaltningen kan bruke statsbudsjettet sitt på en mest mulig hensiktsmessig måte.
OLAV SKARSBØ: Så deres ansvar og oppgave er å innrette vår utvikling mot de faktiske samfunnsbehovene som er der til enhver tid, og vi bruker penger på rett måte og i fellesskap?
TOR ARILD SUNNEVÅG: Jeg tror vi kan si det slik at vårt ansvar er også å sørge for at de tjenestene som produseres i dag, produseres på en måte som gir tillit og sørger for at de er tilgjengelige, men også tillit til at det vi ønsker å oppnå kan oppnås. For uten tilliten til at løsningene faktisk er gode, sikre, etc, så kan vi også glemme å lage de gode og virkelig spennende løsningene i framtiden. Fordi det vi lever av er strengt tatt tillit, og da må vi ha sikre og stabile løsninger.
OLAV SKARSBØ: Er tilliten styrket eller svekket de siste åra?
TOR ARILD SUNNEVÅG: Det er jo et veldig godt spørsmål, og jeg frykter kanskje at tilliten til offentlig sektor er litt under press. Men det er fordi det er så mange usikkerhetsmomenter rundt oss som gjør at.... Vi får en krise i Ukraina, vi har en pandemi som har satt oss under press, og folk opplever en inflasjon som er stor. Så tilliten til offentlig sektor, den skal vi forvalte godt framover.
OLAV SKARSBØ: Men vi er den bevisst, da?
TOR ARILD SUNNEVÅG: Være veldig bevisst på at det er en suksessfaktor for oss.
JON HÅKON ODD: Så handler det om i veldig stor grad for oss om å hjelpe til å innfri de behovene som resten av forvaltningen har til å løse sine oppgaver. Jeg tror det er kanskje det aller, aller viktigste ved det vi gjør, og sørger for at fellesløsningene våre er relevante - om du er Lånekassen eller Alstahaug kommune eller hvor du nå sitter, så må vi jo komme med løsninger som gir verdi for de andre i forvaltningen og som de skal bruke. Og da handler om å at det må være gevinst. Det må være gevinst i å bruke vår tjeneste. Enten fordi vi få til mer i lag, som jeg mener vi klarer å få til nå, vi ser veldig gode resultater av sammenslåingen av Difi og Altinn til Digdir. Det gjør at vi kan se digitaliseringen mye, mye tettere, og at vi strategisk sett har et tydeligere felles målbilde for forvaltningen. Det er jo også en tid der vi er på rett vei, selv om vi har trangere utviklingsbudsjetter så skjer det veldig mye godt arbeid og det skjer veldig mye spennende. Og så er vi jo heldige som har veldig mange flinke folk med oss.
TOR ARILD SUNNEVÅG: Ikke minst det!
OLAV SKARSBØ: Ja, det har vi. Og så har vi tett samarbeid med resten av forvaltningen, tror jeg. Og å ikke bare forvaltning, men også privat næringsliv gjennom ulike samarbeid som DSOP, for eksempel.
JON HÅKON ODD: Og folk brenner jo for dette. Både gjennom community med Altinn, og vi ser jo at det er en verden full av ildsjeler, folk som har lyst til å gi gass og utvikle dette her, som legger mye innsats og tyngde bak fellesløsningene. Og det ser vi gjennom det fellesskapet vi har i styringsråd, i produktråd, viser ser det ikke minst i mennesker som oppsøker oss og som har meninger og vil få til ting sammen. Så på tross av trange budsjett og på tross av en usikker sikkerhetssituasjon, så er jo det veldig lett å se lyst på det som kommer.
TOR ARILD SUNNEVÅG: Og i Skate som jo er en sterk organisasjon som sammen skriver et brev om at de er bekymret for finansieringen av fellesløsningene, da har vi en god del interessenter der ute som vil at vi lykkes med å lage gode fellesløsninger.
OLAV SKARSBØ: Med strammere budsjett så handler det vel også om å prioritere og velge de rette løsningene som gir størst gevinst. Hva prioriterer vi ned?
JON HÅKON ODD: Slik vil det alltid være, at vi må prioritere. Jeg tror.. Hva prioriterer vi ned, og hva prioirterer vi opp. På løsningssiden for oss så tror jeg at fullmaktsområdene er ett av områdene som vi er nødt til å prioritere opp i den tiden som kommer. Det er en av de tingene som kan ha størst samfunnseffekt og som på tvers i forvaltningen kan være med på å løse mest mulig. Det er et problem. Det samme gjelder jo nettopp det fellesskapet som Tor Arild er i ferd med å bygge på Altinn - det er jo mye spennende å prioritere opp der også?
TOR ARILD SUNNEVÅG: Ja, og vi har et mål om at vi skal få Altinn studio til å bli det vi på godt norsk kaller "Feature Complete" i løpet av året (*korrigert: til juni). Det vil si at vi skal ha løsningene på plass som gjør at tjenesteeierne kan flytte sine tjenester fra Altinn II til Altinn Studio og få det publisert der. Det er det vi kaller en responsiv plattform.
OLAV SKARSBØ: Og det betyr tilgjengelig for alle, egentlig?
TOR ARILD SUNNEVÅG: Ja, og på alle flater. Men det er klart at når vi sier at nå skal Altinn Studio være klar for å motta de tjenestene som er der, så vi prioritert noe vekk også. Blant annet det som Brønnøysundsregistrene krever for å flytte sin samarbeidsplattform over på Altinn Studio, fordi vi ser at de ligger litt bak i løpet, så prioriterer vi det vekk fram til de er klare til å begynne å løftet akkurat den tjenesten over på Altinn. Og det er klart at det operative samspillet der er utrolig viktig at vi får til med tjenesteeierne, slik at vi får denne "glidelåsen" til å fungere, lukkes og at vi kan slå av strømmen på Altinn II i juni 2025. Etter det så er ikke Altinn II-plattformen sikker. Da har leverandørene software på plattformen sagt at etter det vil de ikke vi supportere det miljøet mer. Da er det på tide å slå av strømmen der.
OLAV SKARSBØ: For 2025 høres det ut som langt fram, men for deg er det fryktelig nærme?
TOR ARILD SUNNEVÅG: Det er ikke lange tiden, nei. Det er mye som skal gjøres innen da. Vi har 600 tjenester som vi har sagt SKAL håndteres, og jeg tror vi ligger på 30-40 nå. Det er mye som skal skje, og det er mange tjenesteeiere som skal løfte sine tjenester over. Men det som er positivt, er at disse tjenesteeierne samtidig sier at denne nye plattformen har nye muligheter for å lage tjenesten bedre - annerledes, mer sexy for vårt publikum, og at de også ser muligheten til å faktisk å modernisere tjenesten er veldig positivt, Men samtidig gjør det den 2025-datoen enda strammere.
OLAV SKARSBØ: Nå vi snakker vi mye om våre fellesløsninger, men vi har jo registrene, for eksempel. Vi har fått et nytt folkeregister for ikke lenge siden. Ny registerplattform i Brønnøysund er en kjempesatsning. Dette, sammen med ikke minst kommunal sektor som har fiksplattformen, vi har egentlig er et bra utgangspunkt for de neste åra når vi nå moderniserer det som som dere har ansvar for også?
TOR ARILD SUNNEVÅG: Det har vi. Samtidig ser vi også at løftet må skje. Disse nye mulighetene som plattformene gir, er jo også for å løfte forvaltningen over til det neste steget: For de virkelig gode tjenestene, livshendelsene og de sammenhengende tjenestene som ligger i regjeringens digitaliseringsstrategi. Hvis vi ikke gjør dette, så vil heller ikke brukeren oppleve å ha sammenhengende tjenester, da er vi fortsatt der at vi leverer inn en eller annen informasjon og får en PDF i retur. For at vi skal gå til det datadrevne samfunnet, så må vi ta det løftet vi gjør nå. Ikke bare for å sikre tilliten der ute, men også for at vi skal fornye oss i forvaltningen.
OLAV SKARSBØ: Er vi enige om at det blir et godt nytt år?
JON HÅKON ODD: Ja, det blir så godt som vi gjør dette selv, tenker jeg. En ting er det som skal skrives i kode, men vi skal jobbe med løsningene våre, jobbe med organisasjonen vår, vi skal jobbe med forvaltningen - og så tror jeg folk kommer til å møt et offensivt og løsningsorientert Digdir i 2023. Det er kanskje det jeg gleder meg mest til - ut å treffe folk.
OLAV SKARSBØ: Oss treffer dere på mange arenaer, vi skal arrangere mye framover i år også. Blant annet Digitaliseringskonferansen som kommer før ferien dette året. Vi runder av der, karer, så må vi vel tilbake og jobbe litt? Takk for praten!
ARE KVISTAD: Da sier vi takk til Olav Skarsbø, Jon Håkon Odd og Tor Arild Sunnevåg i denne omgang. Du finner mer informasjon på våre nettsider, og spesielt på Samarbeidsportalen: samarbeid.digdir.no. Og husk at du finner flere podkaster fra Digitaliseringsdirektoratet på våre nettsider eller der du vanligvis laster ned dine podkaster. Vi høres!
Sunniva Strand
Vedr. eID for alle. Vil det også inkludere flyktninger med DUF-nummer, ikke norsk fødselsnummer?
Som svar på Vedr. eID for alle. Vil det… av Sunniva Strand (ikke bekreftet)
Linda Johansen
Målet er at alle som har behov for tilgang til tjenester i Norge skal kunne gjøre det – også personer uten norsk ID-nummer. Hvordan det kan løses er ikke avklart.