(VIGNETT)
ARE KVISTAD: Høsten nærmer seg, og her i Digdir jobber vi på høygir for å planlegge årets Brukerråd. Også i år har vi med oss en svært kompetent programleder, og i dag skal du få høre litt om hans tanker før årets arrangement. Velkommen til en ny podkastepisode fra Digdir. Jeg heter Are Kvistad, men i dag skal jeg overlate mikrofonen til en god kollega. Det er markedssjef Mari Jøndahl, som har tatt en prat med Torgeir Waterhouse som skal lede Brukerrådet som starter 28. september. For mange av dere er han et kjent navn og en kapasitet som har godt innblikk i "rikets digitale tilstand". Han har også helt sikkert tanker om hva som må til i arbeidet med å digitalisere og modernisere Norge. Hvilke forventninger har Torger Waterhouse til Brukerrådet nå i september? Kanskje har han også noen idéer om tema vi bør ta opp? Hør på dette:
MARI JØNDAHL: Hei Torgeir! Velkommen til oss igjen.
TORGEIR WATERHOUSE: Takk!
MARI: Hyggelig å se deg! Jeg tenkte, de aller fleste kjenner deg jo godt. Men bare for å introdusere deg litt – Torgeir Waterhouse, hvem er han?
TORGEIR: Vel, jeg er mye forskjellig, tenker jeg selv. Jeg er glødende opptatt av at vi skal klare å bygge gode samfunn, og jeg er glødende opptatt at vi skal ta i bruk teknologi for å gjøre det, og at vi ikke skal stå fast i måter vi har pleid å gjøre ting på. Jeg synes tradisjoner er viktig. Synes sjelden tradisjoner er så viktig som mange andre synes. Så det å utfordre det vi gjør, utfordre måten vi tenker på, men å holde fast ved grunnverdiene og forstå at vi organiserer oss for å få til noe. Vi organiserer oss ikke for å "organisere noe". I det så ligger det for meg veldig, veldig mye rundt bruken av digital teknologi og hvordan vi kan bygge best mulig samfunn og bygge best mulig tjenester, enten vi snakker om næringsutvikling, for folks liv, i helsesektoren, i utdanningssektoren, hva det måtte være.
MARI: Dette svarer du godt på. For oss som har sett deg et par ganger, så er det jo veldig gjenkjennbart, og ikke minst en viktig grunn til at vi vil ha deg med deg på årets Brukerråd også. Nå deltok du jo i fjor, har du med deg noen erfaringer derfra? Synes du det var lærerikt?
TORGEIR: Absolutt! Noe av det jeg tok med meg derfra, og som jeg har tenkt en del på etterpå, så er nettopp dette hvordan vi kan vri ting til å henge godt nok sammen. Jeg er litt bekymra for at selv når vi snakker felleskomponenter, ender opp med å bygge siloer og tjenester som alle forventer å stå i midten og være det viktigste, og at de må klare å se hele linja fra de nødvendige komponentene som skal være felles og delte, men helt ut der tjenester skal bygges og tjenester skal brukes. Slik at vi får dette til å henge sammen, og vi ender opp med gode tjenester rundt deg og meg, framfor tjenester som er bygd godt rundt en felleskomponent. Det og det handler om å få til en god dynamikk mellom komponentene og tjenestene, og det opplever jeg at det er fokus på, og jeg opplever en vilje, nysgjerrighet begge veier, både fra tjenestebyggerne og fra komponentbyggerne, men også nysgjerrig på hverandre. Og så er det jo spørsmålet: Er vi god nok – hver dag – til å opprettholde det fokuset?
MARI: Det er jo virkelig spørsmålet. Er vi gode nok hver dag til å opprettholde det fokuset? Og hvordan skal vi få fram det i år? Tenker du der noen temaer som det er viktig at vi snakker om? Er det noen aktører som du gjerne vil at vi skal invitere med inn, som du skal få lov til å samtale med?
TORGEIR: Jeg kunne jo blant annet tenke meg å høre mer fra og om de som er nærmest mennesker, uansett om det er kommune eller fylke eller stat, og samtidig de som bygger helheten i alt dette, rundt hva vi faktisk skal få til. Samtidig de som også forstår at dette handler om å også bygge om, eller bygge ned, det vi allerede har fra før før. Det vi skal forstå her, er jo at dette skal ikke bare om å legge til rette for noe, men det skal handle om å legge til rette sikkert. Det skal også handle om at vi gjør fysiske tjenester, fysisk organisering utilgjengelig eller unødvendig, mener jeg, samtidig som vi må ivareta en sikkerhetsventil eller en tilgjengelighet for de relativt sett få, men likevel mange individer, som ikke er så digitale som det du og jeg er. Alt dette spennenet her og alt det der hvor konsekvensen og komponentene møter menneskets utfordringer i det daglige, og der hvor man trenger å lykkes for å forstå at alt i min tjeneste ikke er det viktigste – det er samspillet her som er helt nødvendig. Og det er det at vi lager gode tjenester for innbyggerne og for næringslivet som er nødvendig, at vi ikke bygger det for etatenes egen del. Hvem man da skal kunne plukke, det er jeg litt usikker på også, og nysgjerrig på. Og så tenker jeg at vi har en gyllen anledning etter pandemien til å se hva som har skjedd underveis i pandemien, hvordan vi bruker teknologi, hvem som tilbyr tjenester og teknologi, og hvordan kan vi dra det beste av dette ut og se fremover på hvordan vi skal få det til. Og jeg er jo også veldig nysgjerrig på om vi klarer å se mulighetene i teknologien, mulighetene i de erfaringene vi har gjort oss, opp mot de forskjellige etatene og de forskjellige leverandørenes forskjellige strategier og egenbehov og egeninteresser. For i dette så ligger også noen spenninger som kan bli stein i maskineriet.
MARI: Er vi gode nok på det nå, er vi bevisst på dette i offentlig sektor? Du har jo jobbet mye mot offentlig sektor, men du kjenner jo og privat sektor også veldig godt.
TORGEIR: Ja, jeg tenker ofte, eller opplever også at ved at man er bevisst nok på det og så er ikke like sikker på om man er villig nok til å gjøre noe med det. Fordi vi har land som Norge, hvor vi både er store i geografisk utstrekning så har vi veldig mange organisasjonsledd, og så har vi veldig mange forskjellige intensjoner og motivasjoner og drivkrefter, og så videre. Så det å det å kjenne på at skal jeg svekke meg, ellers skal jeg endre meg, eller skal jeg måtte gjøre noe nytt fordi noe skal tas ut som en gevinst et annet sted? Samtidig som jeg ser en mulighet og kanskje la være og bare holde fast ved det jeg har og måten å gjør ting på? Det er en ganske utfordrende følelse og opplevelse for oss alle, uansett hvem vi er. Så der ligger det nok noe. Og enten vi snakker om å lage insentiver og pushe via budsjett, om vi gjør det ved politikk eller ved regulering eller synliggjøring eller transparens og så videre – mange måter å gjøre det på – det vi må enes om er jo hvordan vi dette best mulig. Den forrige regjeringen så blant annet for seg en digital assistent for alle i løpet av 2025. Det er det ikke veldig lenge til. Og hvis alle skal ha en digital assistent som følger med i hverdagen, så har vi litt jobb å gjøre. Det er ikke sikkert vi skal ende opp der, men alt dette, vi har kunstig intelligens som står og banker på døra hos mange, som også gjør noe med hvordan vi skal jobbe. Og i det så ligger det at vi skal skifte fra å samle inn data for å dokumentere at vi gjør jobben vår, til at vi skal samle og forvalte data så at dataene kan gjenbrukes til å bygge tjenester og skape verdi. Så her er det veldig mange ting som er i spenn, og vi er i spill.
MARI: Jeg hører jo nå at dette kommer til å bli en utrolig spennende konferanse, hvor vi er veldig glad for at du kan bidra med dine perspektiver og løfte det inn i gode samtaler med offentlige etater. Tusen takk for at du vil bidra til en liten som en kort samtale. Jeg vet at du har en hektisk hverdag, så du skal få lov å springe videre. Vi gleder oss i hvert fall til Brukerrådet sammen med deg også i år.
TORGEIR: Det gjør jeg også. Takk skal du ha!
ARE: Der forlater vi Mari Jøndahl og Torgeir Waterhouse for denne gang. Men du får altså møte begge på Brukerrådet 28. og 29. september. Vi er allerede oppe i over 500 påmeldte til årets arrangement, og siden det her går digitalt så har vi GOD plass, for å ai det slik. Meld deg på, du også! Det kan du gjøre på våre nettsider: samarbeid.digdir.no. Vi høres!
